Miljø og bærekraft

For Norsk Stein betyr bærekraft å ta et langsiktig ansvar i den daglige virksomheten. Vårt mål er å bidra til en bærekraftig utvikling for samfunnet rundt oss, for våre ansatte, og for konsernet. Norsk Stein er en viktig hjørnesteinsbedrift som bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser i hele Rogaland.  

For HeidelbergCement er bærekraft en integrert del av selskapets strategi for alle forretningsområder. Sentralt er å redusere klimagassutslippene. Gruppen har et mål om å redusere disse utslippene med 30 prosent innen 2025, i forhold til 1990. Man er allerede godt i gang, i 2019 var reduksjonen på 22 prosent. I 2050 er målet å levere karbonnøytral betong. Målene er eksternt verifisert til å være i tråd med målene i Paris-avtalen av Science Based Targets initiative (SBTi).    
 
HeidelbergCement har publisert egne bærekraftsrapporter siden 2010. Disse er utarbeidet i tråd med de internasjonalt anerkjente standardene Global Reporting Initiative (GRI). HeidelbergCement har også forpliktet seg etter UN Global Compact, som er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Gruppens bærekraftsrapport fungerer også som en status-rapport for implementering av de ti prinsippene i UN Global Compact. 

Gruppens «Sustainability Commitments 2030» er bygget på FNs bærekraftsmål og beskriver de viktigste aktivitetene på området det nærmeste ti-året. Foruten CO2 og andre utslippskomponenter, er sentrale temaer blant annet biologisk mangfold, sirkulær økonomi, vannforbruk, godt naboskap og HS (helse og sikkerhet).

Panorama over Tau

CO2-utslipp

Vi har utarbeidet EPDer (Environmental Product Declaration) for produktene våre, for å enkelt kunne dokumentere hva de konkrete utslippene er fra hvert enkelt produkt. En EPD er en miljødeklarasjon som blant annet viser hvor mange kilo CO2 som slippes ut for å produsere ett tonn masse. 

Beregningene som må gjøres for å lage en EPD er standardisert og tredjepartskontrollert. Utslipp fra hele prosessen helt fra produksjon av sprengstoff til produktene er klare for salg er inkludert i beregningene. Vi kan også inkludere utslipp fra transporten til kunde der det er ønskelig.

 

Last ned:

Transport

Transport av stein, pukk og grus er tungt og energikrevende.  Transport på sjø er den mest miljøvennlige transportformen, sammenlignet med alle andre transportformer. Sjøtransport bidrar til lavere klimagassutslipp og mindre belastning på infrastruktur som vei og jernbane. Alle Norsk Stein sine anlegg ligger  ved sjøen og tilnærmet all transport av våre produkter til kunden skjer med båt. 

Det tas hele tiden i bruk mer energieffektive skip og det er også en spennende utvikling når det gjelder utslippsfrie skip. Visste dere at HeidelbergCement er i ferd med å ta i bruk skip som går på hydrogen og vind ved transport av stein til Østlandet? 

Hydrogendrevet bulkskip

Les mer her

Biologisk mangfold

Norsk Stein har et stort ansvar som forvalter av arealene vi disponerer. Dette er et ansvar vi tar på alvor.
Vi følger selvsagt kravene om utredninger og kartlegginger som følger av plan- og bygningsloven, og har i tillegg interne retningslinjer som følges opp. 
 
HeidelbergCement har satt ambisiøse mål innen landskapsforvaltning og biologisk mangfold i sin bærekrafts-strategi:
•    Alle uttak skal ha en godkjent etterbruksplan  
•    Alle nye uttak skal ha anbefalinger for fremme av biologisk mangfold 
•    Der etterbruk skal være tilbakføring som naturlandskap, skal vi ha som mål å oppnå positiv påvirkning   av biologisk mangfold. 
•    Alle uttak som ligger nær naturvernområder skal ha en forvaltningsplan for biologisk mangfold.

Visste dere at det er en naturtype som heter «skrotemark»? De artene som etablerer seg i menneskeskapte habitat-typer i tidlig suksesjonsfase hører egentlig hjemme på elvebredder eller andre naturlig vegetasjonsfrie områder. Skrotemarken kan være viktige sekundær-habitater for disse artene og bruddområdene våre som har ligget i fred noen år er ofte artsrike og karakteristiske artssamfunn. 

 

Mosefoss

Bildet er av en mosefoss i Dirdal. Bekken renner ned en lang skråning i det gamle bruddet og har skapt et konstant fuktig miljø. Mose gror friskt, og vannet oksygineres og renner ned i kanalen under der det finnes rikelig med ørret.

Deponering i sjø

På Jelsa har vi periodevis hatt en overskuddsproduksjon av 0-2 mm masse.

Siden 2013 har vi hatt tillatelse fra Statsforvalteren til å deponere inntil 150.000 tonn overskuddsmasse pr. år i sjøen i bukten mellom de to utlastingskaiene, bak en siltgardin som begrenser spredning. Vi er forpliktet til å sikre - og å måle - at dette ikke fører til at finstoff sprer seg ut i sjøen. Et overvåkningsprogram holder øye med hvordan deponiet påvirker livet i havet. 

Når en sprenger og knuser stein vil alltid deler av materialet bli knust ned til 0-2 mm. Utfordringen er at vi får mer 0-2 ut fra prosessen enn det markedet etterspør. Vi jobber hele tiden med å identifisere hvordan endringer i boring, sprengning og knusing påvirker finstoffandelen, blant annet i samarbeid med NTNU i Trondheim.

Støy

Forurensningsforskriftens kap § 30-7 fastsetter grenseverdier for bedriftens bidrag til utendørs støy. Støy skal være målt eller beregnet som såkalt frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo.

Grenseverdiene er ulike gjennom døgnet og sondrer mellom hverdag og helg. Beregningene må gjøres av kvalifiserte konsulenter da de henviser til døgnmiddelverdier for dag og ekvivalentnivåer for helg og kveld.
Se hele kapittelet i forskriften her: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel - Lovdata 
 
Norsk Stein har en rekke tiltak og rutiner for å begrense støyutslipp. Spesielle forhold under drift eller interne brudd på rutiner kan likevel føre til uregelmessigheter. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra naboer om dette, og alle henvendelser blir registrert i vårt avik-system og fulgt opp av ansvarlig avdelingsleder.

 

 

Støv

Forurensningsforskriftens § 30-5 krever at utslipp av steinstøv, støy eller partikler fra virksomheten ikke skal medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9. 

Myndighetene krever videre at virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger. Måleperioden skal vare i minst ett år, og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i forskriften overholdes.

På Jelsa har vi besluttet å ha et kontinuerlig måleprogram for hele tiden å ha oversikt over situasjonen. 

Det viktigste virkemiddelet for å redusere støy er vann. I produksjonsanlegget har vi vanndyser som fukter produktene, og det er også dyser som holder lagerhaugene fuktige.
Veier og andre områder med trafikk blir fuktet for binde støvet til veibanen. Det er også rutiner på å fukte fjellet, både før og etter sprenging for å redusere støvflukt.
Dette har god effekt, men når det er kaldt kan vi ha utfordringer med at vannet fryser. Vi har en stående ordre om at dersom tiltakene ikke er effektive så skal produksjonen stoppes. 

Transportbånd og produksjonsutstyr er videre lagt under tak for å hindre støvflukt.

Støv er en utfordring nær steinbrudd

Suspendert stoff til vann

På Jelsa og Tau bruker vi vann i produksjonprosessen for å ta ut de aller minste partiklene fra det vi kaller vaskede produkter. Partiklene som vaskes ut, er mindre enn 0,1 mm store. 

Teknologi for rensing av vann innebærer ulike metoder for sedimentering, der finstoffet separeres ut ved at det faller til bunnen mens det rene vannet blir liggende på toppen. Finstoffet fra vaskingen lagres på land, mens vannet resirkuleres og brukes om igjen i produksjonen.

Forurensningsforskriftens § 30-6 regulerer hvor mye finstoff som kan slippes ut i fjorden. Det følger av bestemmelsen at “Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.» Anlegget på Jelsa har tillatelse fra forurensningsmyndigheten (statsforvalteren) til å slippe ut 100 mg/l. 

Korallene i Sandsfjorden overvåkes nøye

 

Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med bruk av mindre ressurser.

På anlegget vårt i Larvik utnytter vi restprodukter fra lokale natursteinprodusenter. Vi lager vassbyggingstein til moloer og andre konstruksjoner i sjø av stein som ikke er pen nok til å bli kjøkkenbenker og fliser til badet.

I våre egne steinbrudd har vi som mål at alt fjell som tas ut skal bli et ferdig produkt, og vi jobber aktivt for å unngå overskuddsmasser.

Salgsavdelingen og produksjonsavdelingen jobber i tett samarbeid for at vi kun skal produsere det som markedet har behov for.

Vi jobber med å sikre at avfallshåndtering utføres trygt i hele produksjonslinjen, fra avfallet som produseres til det leveres til godkjent sluttdeponering. Dette gjelder både utstyr, kjemikalier og annet forbruk. Alt avfall registreres før det sendes videre til godkjent håndtering.

I kantinen jobbes det hver dag med å redusere matsvinn.

Ansvarlig forbruk og produksjon

Sertifiseringer

Norsk Stein arbeider sammen med resten av den norske bergindustrien med å implementere et helt nytt system for bærekraftsrapportering i Norge. Systemet heter «Towards Sustainable Mining», ofte kalt TSM. 
 
Dette er et verktøy hvor norske bergverksbedrifter skal rapportere hvordan de arbeider på en rekke områder; miljøpraksis, sikkerhet og dialog med lokalsamfunn. Resultatene skal være åpent tilgjengelig for alle. 
 
TSM er et gjennomprøvd rapporteringsprogram som er i bruk i flere land rundt om i verden. Som et ledd i bergindustriens strategi i å styrke bærekraftsarbeidet, knyttes TSM opp mot flere av FNs 17 bærekraftsmål.   
 
Les mer om TSM (www.norskbergindustri.no)

En arbeidsgruppe hos oss jobber nå med å sertifisere Norsk Stein etter de tre viktigste ISO systemstandardene:  

  • 9001 Kvalitet
  • 14001 Miljø   
  • 45001 Arbeidsmiljø 

Det er  Kontrollrådet for Betongprodukter som vil stå som sertifiseringsorgan for disse sertifikatene.

Vi er også i gang med Concrete Sustainability Council Certification (CSC), et globalt system for sertifisering av betongprodusenter og råvareleverandører.

Vi arbeider mot ISO-sertifiseringer